Den stygge andungen er et folkekjært eventyr skrevet av H.C. Andersen. Eventyret ble publisert i 1843 og var en del av H.C. Andersen sin eventyrsamling: Nye Eventyr. Denne fortellingen er både vakker og trist og ble raskt kjent som en av hans mest kjente eventyr.
H.C. Andersen, eller Hans Christian Andersen som han egentlig het, er en dansk forfatter som ble først i Odense, litt nord for København. Denne danske mannen skulle vise seg å skrive noen av de mest folkekjære eventyrene vi kjenner i dag. Hans tekster er i dag oversatt til over 100 språk og tekstene er, etter Bibelen, de mest oversatte tekstene i verden. I dag kan du ofte se eventyrene hans vist som teaterstykker, musikaler, filmer, balletter og andre kunstformer.
Møt «den stygge andungen»
De fleste kjenner til historien om Den stygge andungen. Mange har hørt den titt og ofte gjennom årene i barndommen, men dersom du ikke har hørt om historien, skal du få et lite handlingsreferat.
I dette eventyret er den en liten svaneunge som blir klekket ut i andegård. Først tror den lille svaneungen, og alle de andre endene, at han er en and. Selv om alle tror at svaneungen er en and så behandler de han dårlig fordi han ser så annerledes ut. De andre andungene kaller svaneungen for «inderlig stygg» og de biter han, dytter han, sparker og slår og gjør narr av han. Det er ikke før i slutten av eventyret at du som førstegangsleser vil forstå at «den stygge andungen» ikke er en merkelig, rar og annerledes andunge. Han er en svane. Det er en vakker avslutning der «den stygge andungen» møter på noen svaner og tror at nå skal han dø. Han ser ned i vannet og oppdager sitt eget speilbildet. Slik forstår han at han ikke er noen stygg andunge, men en vakker svane.
Mange vil nok si at dette eventyret er et typisk H.C. Andersen eventyr der vi møter en litt utenforstående figur, dens lykkelige avslutning og de svakes kamp for lykken. H.C. Andersen skrev nemlig ofte fortellinger der hovedpersonen eller en viktig karakter var en litt utenforstående, rar eller misforstått figur. Mange tolkninger er gjort av dette nydelige og samtidig litt fæle stykke om den stygge andungen og de aller fleste kommer frem til at denne lille fortellingen handler om Hans Christian Andersen sin egen ungdomstid. Kanskje er det derfor fortellingen har fått en liten ekstra plass i de mange norske hjem, nettopp fordi det er noe helt spesielt ved den. For selv om dette er et typisk H.C. Andersen eventyr så er det noe spesielt og litt unikt med det. Grunnen er muligens at forfatteren har lagt litt ekstra følelser inn i akkurat denne fortellingen.
De svakes kamp på veien mot lykke
Det er mye tematikk som kan trekkes ut av dette eventyret. Det første temaet vi skal innom er temaet som H.C. Andersen ofte tok i bruk, nemlig jakten på å passe inn. Det å ikke passe inn er noe som selvfølgelig er tøft og noe som tærer på både selvtillit og selvbilde. I denne fortellingen leter andungen febrilsk etter noen som ønske han velkommen, noen som vil være hyggelige mot han, noen som ikke vil kommentere og spørre om hvorfor han er så rar og annerledes. For det er nemlig slik at, selv i dag, så forbindes ofte det å være annerledes med det å være rar. Det er noe vi jobber med hver dag, og legge fra oss denne tankegangen. H.C. Andersen viser tydelig at dette ikke kun er et problem vi jobber med i dag, men at det alltid har vært et problem.
I løpet av fortellingen så hører vi at andungen ser noen svaner som flyr over himmelen. Alt han ønsker å gjøre er å fly over den vakre himmelen. Fly vekk fra dette stedet han er havnet på. Men, hvordan skal han kunne fly vekk når han ikke en gang kan bruke vingene sine til å fly. Andungen kjenner på en ensomhet og en elendighet som er utrolig trist, men som mange dessverre opplever i løpet av livet. H.C. Andersen skriver nydelig om hvordan andungen går ut av andegården og blir liggende i den mørke vinterkulden. Det er noe med hvordan H.C. Andersen skriver hele denne vakre og triste fortellingen som gjør at mange tror at denne historien er en fortelling om hans eget liv.
Etter at andungen går ut av låven og ut i vinterens tomme og kalde mørke, blir han liggende å fryse. En bonde kommer og redder andungen og for et knapt øyeblikk får man inntrykk av at det hele skal ordne seg, men det gjør det ikke. Her får leseren være med på andungens motgang. Andungen forsøker å komme inn til bonden med et friskt og nytt sinn, men her møter han bare motgang igjen. Barna til bonden begynner å kommentere at han er stygg, at han er annerledes og begynner rett og slett å mobbe han. Igjen blir andungen tvunget til å flykte vekk fra et sted han trodde at ville ønske han velkommen, men som ikke gjør det likevel.
H.C. Andersen forteller om ofte om de svakes kamp til lykke og det gjør han også i denne fortellingen. Eventyret er både trist og nydelig på en og samme tid. Det er vondt å lese at andungen forsøker igjen og igjen, og alt han ønsker er å bli godtatt og kanskje et lite «velkommen hit», men det møter han altså ikke. Før til slutten.
Selvbilde og måten vi relaterer til den stygge andungen
Som dere vet nå så er jo «den stygge andungen» altså ikke en andunge, men en vakker og yndig svane. Hva er det H.C. Andersen forsøker å fortelle oss med dette? En stygg andunge som vokser opp til å bli en vakker svane. Det er mye som verdt å nevnes; tilhørighet, gruppementalitet, selvbilde, mobbing. Det er vanskelig å si hva H.C. Andersens faktiske tanker rundt historien var, men det som er helt sikkert er at de denne historien så finner du tematikk som speiler personlig transformasjon gjennom livet og selvbilde.
Det tar ikke lang tid før leseren får medfølelse for den lille andungen. Den stakkars lille gutten som prøver så hardt, men som bare ikke får det til. Kanskje vil noen kjenne seg igjen i han og eller det han forteller også. Her handler det jo om en liten andunge, eller en liten gutt, som forsøker så hardt å passe inn og han får konstant et nei. Dette gjør selvfølgelig noe med andungens selvbilde. Det må jo være noe galt med han siden ingen liker han, tenker han. Samtidig som andungens selvbilde rakner mer og mer, får vi mer og mer medfølelse for han og vi begynner virkelig å heie på han. Kom igjen, bare prøv en gang til. Vi lærer oss å elske de små feilene hans, det at han er litt annerledes og det at han kanskje er litt rar. Det vi elsker med andungen er det han selv hater. Rett og slitt fordi selvbildet hans ikke er på plass.
Denne fortellingen forteller mye om hvor lite som skal til før noens selvbilde kan ødelegges totalt. Andungen føler rett og slett ikke at han passer inn noe sted grunnet hans eget utsende. Det er to forskjellige tolkninger av avslutning, når vi snakker om tematikken selvbilde, ellers finnes det nok flere enn to tolkninger. På en måte kan du si at avslutningen viser hvor viktig det er mer personlig utvikling, men også hvor viktig det er å nettopp finne dette stedet der du hører til. For noen var han en stygg andunge, men for andre er han en vakker svane. Mange ser jo på svanen som det vakreste fugledyret, og kanskje er det derfor han får tilbake selvbildet og livsgleden. Det er klart det er viktig med tilhørighet og det å befinne seg i et miljø der man blir respektert og inkludert.
Man kan også nevne at denne avslutningen egentlig ikke handler om at han var født svane og nå fant de andre svanene. Kanskje viser den heller den personlige utviklingen han har hatt, der han endelig har lært seg å respektere og elske seg selv. Derfor klarer han endelig å se på seg selv som den vakre svanen han egentlig er. At det handler om å åpne øynene sine litt ekstra og godta at man er den man er. H.C. Andersen var i likhet med andungen litt utenfor fordi han tidlig var så glad i poesi og lesing, så kanskje er denne avslutningen hans måte å fortelle at «nå har jeg akseptert den jeg er og den jeg var».
«Skurken» i historien har også en historie
Det er også en mulighet å se denne historien fra mobberne sitt perspektiv. Det er sjeldent at mobbere driver med det de gjør uten at de har en kamp de kjemper selv. Enten dette er en kamp de kjempe mer seg selv, hjemme eller noen andre. H.C. Andersen gir oss dermed også mulighet til å bli tenke litt over mobbernes situasjon, eller de andre andungene sin situasjon. Noen mener at de andre andungene forstår at den stygge andungen egentlig er en svane, men at de blir sjalu på hans vakre fjær og hans mulighet til å fly. Kanskje er det derfor de erter han så mye?
Alt i alt er vi vel enige om at en konklusjon vi kan dra fra denne resoneringen er at H.C. Andersen ønsker at vi skal lære å akseptere hverandre, uansett om man er like eller forskjellige. Det er også nettopp derfor denne historien har blitt så kjær i mange hjem. Barn kan tidlig lære at selv om noen ser annerledes ut, så betyr ikke det at de skal behandlet annerledes. De lærer tidlig at selv om vi kanskje synes noe er rart, så er dette kjempe fint for noen andre.
Denne historien brukes også mye i skolen og barnehagen der barn selv får lov å fortelle hvilke deler av historien som var fint og hvilke deler som var urettferdig. Barna kan tegne, spille ut og leke med historien og på den måten lærer de mer om aksept og inkludering. Det er nok ikke sikkert at H.C. Andersen var klar over hvor stor påvirkning denne historien skulle få i senere historie, men det har den virkelig fått. Tittelen har til og med blitt et utrykk man kan bruke om noen som er vakre eller flinke til noe, men som bare ikke helt passer inn der de er plassert. Da kan man kalle dem for «den stygge andungen» og det er absolutt ikke ment på en negativ måte.
Eventyret om den stygge andungen er like viktig i dag
I dag finnes det mange verk som er publisert og som vises som tolkninger av den vakre og triste historien. Eventyret er gjort om til musikaler, filmer, tegneserier og mye mer. Det er en vakker historie som fremdeles har et viktig budskap selv om den ble skrevet for over 250 år siden. Kanskje er det noe av det som også er litt fint med den, at den fremdeles er så aktuell.
I dag ser vi på H.C. Andersen som en av verdens fremste forfattere gjennom tidene. Han skrev vakre, vonde, modige og morsomme eventyrhistorier som alltid hadde en sterk underliggende moral. Den danske forfatteren er som sagt i dag oversatt til over 100 språk, noe som virkelig forteller noe om hans betydning for verden. Over hele verden kan du se og lese tolkninger av fortellingen som forsøker å formidle disse viktige budskapene, og slik vil det nok være i mange år fremover også.
Historien er absolutt like viktig i dag som det den var for over 250 år siden. Dersom du ikke har lest historien anbefaler vi absolutt at du leser den, enten i eldre eller ny versjon, for dette er en vakker historie med et utrolig viktig budskap. Den nydelige historien om den stygge andungen som lærte å akseptere seg selv og andre slik at han vokste til å finne seg selv i en vakker svane.